| Chapter 2 |
1 | Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.
|
2 | Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.
|
3 | Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
|
4 | Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:
|
5 | Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.
|
6 | Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.
|
7 | Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
|
8 | Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
|
9 | Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
|
10 | Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.
|
11 | Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.
|
12 | Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. / <* et slags velluktende gummi.>
|
13 | Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.
|
14 | Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.
|
15 | Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.
|
16 | Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;
|
17 | men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.
|
18 | Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.
|
19 | Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.
|
20 | Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.
|
21 | Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
|
22 | Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.
|
23 | Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.
|
24 | Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
|
25 | Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.
|