| Chapter 2 |
1 | Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte sig frem for Herren, og blandt dem kom også Satan og stilte sig frem for Herren.
|
2 | Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har faret og flakket omkring på jorden.
|
3 | Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han - en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde; ennu er han like ulastelig, og du har uten grunn egget mig til å ødelegge ham.
|
4 | Men Satan svarte Herren: Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv.
|
5 | Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans ben og hans kjøtt! Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt.
|
6 | Da sa Herren til Satan: Se, han er i din hånd; spar bare hans liv!
|
7 | Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn, og han slo Job med onde bylder fra fotsålen til issen.
|
8 | Og han tok sig et potteskår og skrapte sig med, der han satt midt i asken.
|
9 | Da sa hans hustru til ham: Holder du dig ennu like ulastelig? Si Gud farvel og dø!
|
10 | Men han svarte: Du taler som en av de uforstandige kvinner; skal vi bare ta imot det gode av Gud og ikke også det onde? Under alt dette syndet Job ikke med sine leber.
|
11 | Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na`ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham.
|
12 | Men da de så op et stykke ifra, kjente de ham ikke, og de brast i gråt og sønderrev sine kapper og kastet støv op imot himmelen, ned over sine hoder.
|
13 | Og de satt hos ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen talte et ord til ham; for de så at hans pine var såre stor.
|