| Chapter 28 |
1 | Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
|
2 | jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
|
3 | De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
|
4 | de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
|
5 | Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
|
6 | Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
|
7 | Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
|
8 | stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
|
9 | På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
|
10 | I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
|
11 | De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
|
12 | Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
|
13 | Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
|
14 | Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
|
15 | Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
|
16 | Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
|
17 | Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
|
18 | Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
|
19 | Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
|
20 | Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
|
21 | Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
|
22 | avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
|
23 | Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
|
24 | For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
|
25 | Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
|
26 | da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
|
27 | da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
|
28 | Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
|