| Chapter 1 |
1 | Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
|
2 | Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
|
3 | da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
|
4 | men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
|
5 | Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
|
6 | Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
|
7 | For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
|
8 | slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
|
9 | Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
|
10 | og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
|
11 | solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
|
12 | Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
|
13 | Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
|
14 | Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
|
15 | derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
|
16 | Far ikke vill, mine elskede brødre!
|
17 | All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
|
18 | Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
|
19 | I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
|
20 | for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
|
21 | Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
|
22 | Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
|
23 | For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
|
24 | han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
|
25 | Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
|
26 | Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
|
27 | En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
|